Logo

Bygg

Ekserserhuset i Tordenskjoldsgate 64 ble oppført i 1807-08 og har i dag kunsthåndverkaktiviteter. Underoffiserskolen står vegg i vegg og fungerte som dette helt frem til siste verdenskrig. Den store salen ble også brukt til konserter, teater, ballsal og garnisonens soldater, ekvilibrist-oppvisninger - og til folkefest den 17. mai.

Bentsens Hus i Kronprinsensgt. 59 er tidligere musikkløytnant Bentsens hus. Tilhører i dag Kristiansand kommune. Huset er bygget i 1855 og er et av de best bevarte hus i byen. Skal bli det lokale museum. Tidligere kunne så mye som 40 mennesker bo i dette huset, inkludert 15 soldater på loftet. Inne i gården er det 2 hestestaller, redskapsbod, høyloft, toseters utedo, vedskjul og hønsehus.

Minibyggerne, Kr.IV’s gt. 81 - inngang Kronprinsensgt. En gruppe pensjonister gjenskaper «Gamle Kristiansand» fra ca. 1900 i størrelse 1:10. En del av de ferdige husene står nå utstilt på Vest-Agder Fylkesmuseum.

Kristiansand pleiehjem i Elvegata 39. Nåværende bygning ble oppført etter østerbrannen i 1859. Kjent som et av byens peneste herskapshus, dertil stor kjøpmannshandel med assorterte varer av beste kvalitet. Eier ble undertiden kalt «Kongen i Elvegada». Han forærte Domkirken den døpefonten som mange Kristiansandere ble døpt i. Kommunen overtok eiendommen i 1906, og innredet her pleiehjem «for trette og gamle mennesker». Pleiehjemmet er nå fraflyttet, en ny og moderne bygning rett over gaten er nok bedre egnet enn den gamle, vakre trebygning.

Det tidligere posthuset i Kronprinsensgt. 45 er kjent helt fra 1695. Her har vært drevet farveri og trelasthandel, men også stor kjøpmannsforretning. Der kunne om høsten være opptil 100 sauer på gårdsplassen - til slakting for vinterforsyningen av salt kjøtt. Dagens bygning ble oppført etter østerbrannen.

Sløyden i Gyldenløvesgt. 70 ble også kalt «Thorkilds bedehus». Bygget i 1855, og gjenoppført i 1859 av byggmester Mikkel Mortensen - som også har bygget Søgne, Randesund og Birkenes kirker. Huset ble brukt som oppbyggelseslokale, og er vuggen for mange av de store kirkesamfunn i Kristiansand. I 1880 ble det tatt i bruk som arbeidsskole for gutter. Fra 1892 overtatt av kommunen.

Gyldenløvesgate 69 er den kjente byoriginalen «Kjuttas» fødested.

Kafé «Blåstua», Gyldenløves gt. 60. Kaféen er holdt i gammel stil, og er kjent for sine hjemmebakte kaker og vafler. I samme hus holder bruktforretningen «Lige godt» til. Begge virksomheter blir drevet av Blåkors. 

Blåkors i Gyldenløvesgt. 56 ble bebygget i 1802. Huset hadde 16 værelser, 3 kjøkken og stor hage. Det ble i 1876 kjøpt av en oberstløytnant som holdt staselige fester for sine gjester i gallauniform. Huset ble senere soldater-kvarter, og 1915 ble det kjøpt av Blåkorsforeningen som startet vedhuggeri for arbeidsløse. Nabohuset ble kjøpt i 1930, revet og pietesfullt oppført i mur som ble etterlignet treverk. Omkring 1860 sies det at man i nr. 60 fant den såkalte «Sophies Staveskole».

Frivolds hjørne, Holbergsgt. 17 - navnet skriver seg fra siste eier, slakter Frivold. Tomten var opprinnelig del av en stor eiendom som omfattet Holbergsgate 13, 15 og 17, samt Rådhusgaten 40 b. Holbergsgt. 17 er ca. 200 år gammelt. I 1840-årene ble det drevet brennevinsutskjenkning i hjørnehuset, i nr. 15 var det snekkeri og likkisteforretning. Over gaten, i nr. 16, fant man i 1709 bartskjær og kirurgus Bartold Printzlau. Han var en fargerik, omstridt mann - om hvem det fortelles at han eide: 7 netteldukshatter, 9 natthatter, 3 hvite luer, 11 hatter med kniplinger og en gylden stoffet lue med rødt underfor. 

^